Svein Tore, du har gjennomført over 400 tester. Hvordan har du gått frem for å få det til?

Godt samarbeid internt på skolen 

Jeg har gjennomført en del tester, men screeningarbeidet vårt er ikke noe jeg gjennomfører alene. Hvor mange tester jeg selv har tatt, har jeg ikke kontroll på, for en del av testene har andre gjennomført, mens jeg opprettet dem av praktiske hensyn. Skolen vår har et ressursteam bestående av flere personer, og i dette teamet er vi fire som har hatt ansvar for screeningtestene de siste årene. I tillegg til å screene for dysleksi, kartlegger vi også elevenes ferdigheter i regning og minoritetsspråklige elevers nivå på norskferdigheter. Dette kartleggingsarbeidet er omfattende, og heldigvis er vi seks lærere og en fra ledelsen som samarbeider om dette.

Har du gjort opp noen erfaringer fra testingen som du tenker kan være nyttig for andre?

Vi har gjort oss mange erfaringer, og lært mye fra vi startet første året. For eksempel er det viktig med gode forberedelser, så vi sørger for å lage klasselister der alle elevene tildeles sin egen testnøkkel slik at vi alltid har kontroll på hvilke elever som ikke gjennomførte screeningen sammen med resten av klassen og dermed skal kalles inn til oppsamlingsheat senere. Siden det ofte er elever som slutter, begynner eller skifter klasse i starten av skoleåret, har vi også lært at det er nyttig å ha en håndfull testnøkler som ikke er tildelt noen elever for sikkerhet skyld.

Noe som også er viktig å være forberedt på, er at etterarbeidet både er tidkrevende og veldig viktig. Hos oss er det to-tre som går gjennom alle testene i etterkant og vurderer både antall utslag og hvor store utslagene er. Dette sees opp mot øvrig informasjon vi har om eleven, og ressursteamet kommer så med en anbefaling om å utredes videre med oppfølgingstest eller ikke. Kontaktlærer har så oppgaven med å gi tilbakemelding til elevene der de skal snakke om resultatene og høre om eleven kjenner seg igjen i resultatene før man eventuelt henter inn mer bakgrunnsinformasjon og går videre med oppfølgingstest. Denne filtreringen er viktig, for det ville blitt for overveldende og ikke gjennomførbart om vi ukritisk skulle gjennomføre oppfølgingstest med alle elever med tre eller flere utslag.

Hvilke rutiner har dere for screening av videregåendeelever?

Rutinen vår er slik at alle elever på Vg1 og Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse screenes i løpet av de første ukene. Da har noen ansvar for å hente frem klasselister og tildele en testnøkkel til hver elev. Disse skrives ut og klippes opp slik at det er enkelt å ta med hodetelefoner og testnøkler når screeningen gjennomføres klassevis. Testlederne tar kontakt med faglærere som har klassene samlet og ber om å få låne klassen – og heldigvis har vi positive og imøtekommende kollegaer som veldig sjeldent problematiserer dette.

Selve screeningtesten gjennomføres av testleder – gjerne i samarbeid med en bibliotekar, IT-ansatt eller andre som kan være moralsk og teknisk støtte hvis noe ikke går som planlagt.

I etterkant av testen tolkes alle resultatene slik at man filtrerer ut elever som, til tross for tre utslag, ikke fremstår som kandidater for dysleksi. Ansvarlige fra ressursteamet kommer så med en anbefaling til kontaktlærer om hvilke elever som bør utredes videre – gitt at eleven kjenner seg igjen i resultatene og at det ikke er noen annen informasjon som kan forklare utslagene.

Hvordan har elevenes opplevelse av testgjennomføringen vært?

Elevene gir uttrykk for at de setter stor pris på at vanskene deres endelig tas på alvor og at de så veldig gjerne skulle vært utredet tidligere i skolegangen. Etter at vi nå har screenet alle elevene våre på Vg1 i noen år, ser vi at antall elever som får bekreftet dysleksi i påbyggsklassene har gått kraftig ned. Dette er en veldig positiv konsekvens av screeningen vi gjør, men disse elevene er tydelige på at det er for dårlig at de har gått 10 år på grunnskole, men først nå får den hjelpen de trenger.

Hvordan bruker dere resultatene for at de riktige elvene skal få tiltak og tilrettelegging?

Etter screeningen og kontaktlærers samtale med elevene, får elever som ønsker videre utredning hjem et skjema med bakgrunnsopplysninger som de skal fylle ut i samarbeid med foreldrene. Når dette skjemaet, som også fungerer som samtykkeskjema, er levert til skolen, gjennomføres oppfølgingstest. Resultatene fra screening og oppfølgingstest tolkes så av ressursteamet og ses i sammenheng med bakgrunnsopplysningene og øvrig informasjon om elevene. 

Til slutt presenteres resultatene og tolkningen for PPT i et ukentlig samarbeidsmøte der PPT kommer med sine synspunkter, og dette gjøres uansett om skolens innstilling er dysleksi eller ikke. I etterkant av dette samarbeidsmøtet presenteres konklusjonen for eleven og man drøfter det sammen med elevene. Elever som får påvist dysleksi, får så hjelp til å søke om tilrettelegginger på eksamen, lydbøker, digitale bøker og tekniske hjelpemidler – før eleven så senere får opplæring i dette.